Foran MGP 2025
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK
Jeg er underveldet og likegyldig når det gjelder årets norske uttakskonkurranse til Eurovision Song Contest 2025. Etter min mening, har vi med å gjøre det svakeste startfeltet i en norsk finale siden 2007.
Hvis Norge er å se i finalen 17. mai, vil det antakelig skyldes (1) at minst fem andre semifinalister suger balle og/eller (2) at Bobbysocks eller Wig Wam rir på en felleseuropeisk nostalgibølge og blir berget av gruppenavnet.
Jeg fantaserer sågar med tanken om nesten å vurdere å droppe å se årets norske finale fra Oslo Spektrum, lørdag 15. februar kl. 1950–2150 og heller chille med første sesong av From på Netflix (de to siste episodene gjenstår).
Anyway, her er mitt uinspirerte take on årets ni finalister – i subjektivt rangert rekkefølge:
9
“The game”
(Madeleine Nataleen Tverberg/Julie Aagaard/Henning Olerud/Stanley Ferdinandez/Kjersti Sleveland)
Nataleen
Grusomt fra ende til annen. Skriking og skråling fra en Alessandra-wannabe fra Sandefjord. Eneste positive elementet er det småharmoniske “Run, run”-partiet i refrenget.
Terningkast: 1+
8
“Lighter”
(Kyle Alessandro/Adam Woods)
Kyle Alessandro
Kjedelig låt, klein tekst, frastøtende stemme.
Terningkast: 1/2
7
“Vagabond”
(Sondre Mulongo Nystrøm/Magnus Emaka Einang)
Sondrey
“Shut the fuck up, Sondrey!”
Neida. Sondrey synger egentlig helt OK. Men sangen er pregløs dusinvare, og fristelsen for å ta en Førstegangstjenesten-referanse ble for stor.
Terningkast: 2
6
“Sulale”
(Emma Louise Gale/Ovidiu Jacobsen/Ola Frøyen/Nora Foss Al-Jabri)
Nora Jabri
Instrumental-partiet rundt 2-minutters-merket er faktisk ganske anslående. Ellers er dette typisk ferdigtygget orientalsk popmusikk som Armenia, Aserbajdsjan og Georgia ofte har kjedet meg med det siste tiåret.
Terningkast: 2/3
5
“Joyful”
(Elisabeth Andreassen/Hanne Krogh)
Bobbysocks
Hyggelig at Bobbysocks er tilbake i manesjen, 40 år etter triumfen i Göteborg. Også hyggelig at Bettan og Hanne har skrevet låta helt selv. De har nok lyttet til ABBAs siste album Voyage (2021) før de snekret sammen denne, for den kunne godt ha vært en outtake derfra. Gammelmodig, blodfattig, blekt og traust – men iallfall bedre enn “Little things” fra det nevnte album.
Terningkast: 3-
4
“Parasite”
(Olli Äkräs/Nora Foss Al-Jabri/Ben Adams/Jim Bergsted)
LLL
LLL står for livskvalitet, levekår og levestandard; og ett av bandmedlemmene, Rebecca Pleym, er født og delvis oppvokst i min hjemkommune Sør-Varanger. Men hun får likevel ikke min stemme 15. februar. Mye intetsigende fjas her, men de agressive synthtonene i refrenget kiler meg litt i øret. (Neida, jeg aner ikke hva LLL står for i dette tilfellet. Jeg tok bare frem forklaringen jeg bruker i samfunnskunnskaps-undervisningen.)
Terningkast: 3
3
“Last song”
(Sophie Simmons/Kristoffer Tømmerbakke/Erik Smaaland/Yoshi Breen)
Tone Damli
Grøss, for en pinlig tekst. Én ting er at Tesla nevnes, en annen er at Tesla er satt opp til å rime med messed up. Selv om melodien i refrenget har vokst litt i meg de siste dagene (jeg kan faktisk nynne på det), er det fortsatt langt opp til “Last dance”, det greske bidraget fra 2021 (sunget av Stefania) som Tone åpenbart prøver å matche.
Terningkast: 3+
2
“Human fire”
(Åge Sten Nilsen/Trond Holter/Bernt Jansen)
Wig Wam
Wig Wam er nærmere “In my dreams” enn det Bobbysocks er “La det swinge”, det er iallfall klart. Her er det nemlig brukbar energi å spore, og låta er tidvis hodebangbart. Men samtidig skriker “Human fire” etter sårt tiltrengt originalitet og piff. Dette har jeg hørt akk så mange ganger før.
Terningkast: 3/4
1
“Hot as hell in paradise”
(Iris Severine Mikalsen/Jonas Holteberg Jensen/Anderz Wrethov/Thomas Stengaard)
Ladybug
Javel, så er det altså et kvinnemenneske fra Lovund jeg skal stemme på i år (jeg må jo tross alt gjøre min borgerplikt). Jeg er oppgitt og hoderistende av at dette er det beste vi kan by på i år. I et normalt MGP-år, ville ikke denne ha kommet på min topp 5.
Dette er selvsagt ikke Iris Severine Mikalsens sin feil, for hun gjør en fair enough innsats her, både som sanger og komponist, i en låt som har et visst driv i refrenget og krydret med spennende korlyder som tatt fra filmen Matrix Revolutions (2003). Nei, Tarjei Strøm, den nye MGP-generalen, is to blame!
Terningkast: 4-
Omtalene ovenfor er baserte på låtenes innspilte versjoner slik de har foreligget på Spotify 10.–14. februar.
Hvorfor gidder jeg dette?
PS! Korrigering, 15.2.2025:
Min søster Irene har sendt meg melding og meddelt at den nye MGP-generalen Tarjei Strøm, ikke har noen ansvar for den labre kvaliteten på de ni utvalgte finalelåtene. Han inntrådte stillingen. 1. november 2024 – ETTER at den forrige generalen Jan Fredrik Karlsen hadde fullført utvelgelsen.