ESC 2024: Israel
Semifinale #2 — Låt #14
ISRAEL
(Kan)
Av sine 45 deltakelser (debut: 1973), har Israel 21 topp 10-plasseringer, men bare fem av dem er ervervet i inneværende årtusen: fjerdeplass i Kyiv 2005 («Hasheket shenish’ar» – Shiri Maimon), niendeplass i Beograd 2008 («The fire in your eyes» – Boaz), niendeplass i Wien 2015 («Golden boy» – Nadav Guedj), førsteplass i Lisboa 2018 («Toy» – Netta) og tredjeplass i Liverpool 2023 («Unicorn» – Noa Kirel). Siden semifinalenes innførsel i 2004, har Israel røket ut av sju av dem, derav fire år på rad (2011-2014). Førsteplassene i Paris 1978 («Abanibi» – Izhar Cohen & The Alphabeta), Jerusalem 1979 («Hallelujah» – Milk and Honey) og Birmingham 1997 («Diva» – Dana International) bør vel også nevnes. Israel danner sammen med Spania (1968-69), Luxembourg (1972-73) og Irland (1992-94) den eksklusive klubben av ESC-land som har vunnet to år på rad.
Eden Golan
Wikipedia kan fortelle meg at Eden Golan (20) er født av en ukrainsk mor med assistanse av en latvisk far i Kfar Saba i sentrale Israel. Da hun var seks, flyttet familien til Moskva hvor hun bodde inntil den russiske invasjonen av Ukraina i 2022. Siden har hun bodd i Israel. I Russland har hun deltatt i to musikkonkurranser: Junior Eurovision Song Contest 2015 (russisk uttak) og The Voice Kids 2018.
«Hurricane»
(Avi Ohayon/Keren Peles/Stav Beger)
En uengasjerende låt hvis jeg ser bort fra et nydelig refreng hvis sårhet jeg nesten må tilbake til Ulrikkes «Attention» (den avlyste ESC 2020) for å finne maken til. Men det kan jeg ikke gjøre. Å se bort fra refrenget, altså. Det holder meg tett under gåsehudterskelen hele veien, spesielt i den sopran-injiserte slutten. Vakkert!
Min vurdering: 7/10
Boikott?
La meg være klinkende klar: Ikke en gang en atomkrig kommer til å få meg til å boikotte Eurovision Song Contest! Siden min debut som ESC-seer i 1983 (da jeg var seks år gammel) har jeg med liv og lyst gledet meg til mai og vårens vakreste og mest berusende eventyr – en uskyldig musikalsk kappestrid. Jeg vil ha meg frabedt at det blir satt spørsmålstegn ved min moral og egenskap som menneske fordi jeg velger å fortsette å følge med på dette tv-showet. Jeg nekter å bli stilt for noen moralske dilemmaer knyttet til min lojalitet til Eurovision. Jeg tar ingen ansvar for hva diverse krigshissige regjeringer verden rundt foretar seg til enhver tid.
Det jeg derimot ikke kan utelukke, er at jeg slutter å se på konkurransen en gang i fremtiden dersom dens format endrer seg for mye. Når det gjelder Israels deltakelse i årets Eurovision, forholder jeg meg til det EBU har bestemt. Punktum.
Men når det er sagt: Jeg kan godt være med på at det virker noe umusikalsk og merkelig av Israel å delta i disse tider. Ved to anledninger tidligere, i 1980 og 1984, har Israel trukket seg fra ESC fordi finaledatoen har sammenfalt med en nasjonal krigsminnedag (Yom HaZikaron). Men nå, når Israel er lammet av krig hvor over tusen israelere er blitt massakrert og over hundre fortsatt er fanget som gisler, så insisterer altså rikskringkasteren (Kan) å delta i ESC – og det attpåtil med en 20 år ung kvinne som ikke har noe med regjeringen Netanyahus blodige, overdimensjonerte og inhumane hevntokt i Gaza å gjøre, og som dessverre kommer til å få så ørene flagrer både på scenen og backstage i Malmö, akkurat som de stakkars 17 år gamle Tolmachevy Sisters («Shine», 7. plass) opplevde i København 2014 i kjølvannet av Russlands annektering av Krim. Kanskje hadde det vært det beste, både fra et sikkerhetsperspektiv og av humane hensyn, å la Eden Golan få slippe å delta. Og innerst inne håper jeg at det blir utfallet.
Men all den tid hun faktisk deltar, håper jeg hun kommer helskinnet gjennom det. Samtidig håper jeg at de som synes «Hurricane» er den beste låta, stemmer på Israel; og at de som lar være å stemme på Israel gjør det fordi de synes låta ikke er god nok.
Semifinale #1 (tirsdag 7. mai)
Kypros / «Liar» – 4/10 (anmeldt 31. mars)
Serbia / «Ramonda» – 3/10 (anmeldt 1. april)
Litauen / «Luktelk» – 5/10 (anmeldt 2. april)
Irland / «Doomsday blue» – 5/10 (anmeldt 3. april)
Ukraina / «Teresa & Maria» – 6/10 (anmeldt 4. april)
Polen / «The tower» – 7/10 (anmeldt 5. april)
Kr6reenoatia / «Rim tim tagi dim» – 6/10 (anmeldt 6. april)
Island / «Scared of heights» – 4/10 (anmeldt 7. april)
Slovenia / «Veronica» – 4/10 (anmeldt 8. april)
Finland / «No rules!» – 6/10 (anmeldt 9. april)
Moldova / «In the middle» – 4/10 (anmeldt 10. april)
Aserbajdsjan / «Özünlə apar» – 5/10 (anmeldt 11. april)
Australia / «One milkali (One blood)» – 3/10 (anmeldt 12. april)
Portugal / «Grito» – 6/10 (anmeldt 13. april)
Luxembourg / «Fighter» – 5/10 (anmeldt 14. april)
Snittscore, semifinale #1: 4,87
Semifinale #2 (torsdag 9. mai)
Malta / «Loop» – 3/10 (anmeldt 15. april)
Albania / «Titan» – 6/10 (anmeldt 16. april)
Hellas / «Zari» – 5/10 (anmeldt 17. april)
Sveits / «The code» – 6/10 (anmeldt 18. april)
Tsjekkia / «Pedestal» – 5/10 (anmeldt 19. april)
Østerrike / «We will rave» – 6/10 (anmeldt 20. april)
Danmark / «Sand» – 5/10 (anmeldt 21. april)
Armenia / «Jako» – 6/10 (anmeldt 22. april)
Latvia / «Hollow» – 2/10 (anmeldt 23. april)
San Marino / «11:11» – 4/10 (anmeldt 24. april)
Georgia / «Firefighter» – 4/10 (anmeldt 25. april)
Belgia / «Before the party’s over» – 4/10 (anmeldt 26. april)
Estland / «(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi» – 8/10 (anmeldt 27. april)
Israel / «Hurricane» – 7/10 (anmeldt 28. april)
Norge / «Ulveham» – anmeldes 29. april
Nederland / «Europapa» – anmeldes 30. april
Finale (lørdag 11. mai)
Sverige / «Unforgettable» – anmeldes 1. mai
Frankrike / «Mon amour» – anmeldes 2. mai
Italia / «La noia» – anmeldes 3. mai
Spania / «Zorra» – anmeldes 4. mai
Storbritannia / «Dizzy» – anmeldes 5. mai
Tyskland / «Always on the run» – anmeldes 6. mai
Alle anmeldelsene publiseres på klokkeslettet 2100 C.E.T.