ESC 2024: Etter semifinale #2
Herreys sto for et fabelaktig avslutningsnummer («Diggiloo-diggiley»). Foto: Corinne Cumming, EBU. (Tatt fra Eurovision.tv)
Puh! For en kraftanstrengelse. Jeg ble mentalt og fysisk sliten av semifinale #2 på grunn av mange spenningsmomenter. Mye kunne gå galt, men heldigvis gjorde det ikke det. Her er noe av det jeg mener om torsdagens seanse:
Skuffelser.
Dette ble faktisk en tv-sending uten skuffelser for mitt vedkommende. Selvsagt kjenner delegasjonene fra Albania, Belgia, Danmark, Malta, San Marino og Tsjekkia på skuffelse etter at deres bidrag ikke kom til finalen, men jeg aksepterer dette ettersom ingen av låtene var blant mine favoritter. Dersom jeg hadde fått lov å foreta ett bytte, så hadde Albania («Titan» – Besa) fått lov å delta i finalen på bekostning av Georgia («Firefighter» – Nutsa).
NB! Det georgiske, latviske og (på tirsdag) det irske avansementet til finalen, betyr at Danmark nå er helt alene om å bli slått ut av semifinalen i samtlige konkurranser dette tiåret (2021, 2022, 2023, 2024, to be continued?).
Gleder.
Selv om låtene deres er kjedelige, gleder jeg meg over avansement for Georgia og Latvia («Hollow» – Dons). Begge land har vært nektet finale siden 2016, så dette var jaggu på tide.
Ellers var det vesensforskjell i den musikalske kvaliteten i denne semifinalen kontra tirsdagens. Gåtes fremføring av «Ulveham» satt som spikret i sikringsboksen, og jeg fikk gåsehud av det siste refrenget. Også det sveitsiske, («The code – Nemo), østerrikske («We will rave» – Kaleen), israelske («Hurricane» – Eden Golan) og spanske bidraget («Zorra» – Nebulossa) ga meg fornemmelser av gjess. Min låtmessige forhåndsfavoritt, Estlands «(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi», skjemte seg ikke ut selv om fremføringen til 5miinust & Puuluup stedvis var på grensen til kaotisk (men bildeprodusentene må kanskje ta noe av skylda).
Igjen – akkurat som under tirsdagens semifinale – vartet SVT opp med et frydefullt pauseinnslag – og avslutningsinnslag! I pausen fikk vi se en selvironisk og apologetisk mini-musikal om Sveriges (selv)fortreffelighet rundt Eurovision Song Contest, hvor Käärijä (fjorårets sølvvinner) hadde et gjestenummer med sin «Cha cha cha». Hyllesten av Jahn Teigen var helt uventet, men hyggelig. Men aller hyggeligst og jättetrevligst var avslutningsnummeret (rulletekstnummeret) med Herreys herlige reprise av «Diggiloo-diggiley», låta de vant Eurovision med i Luxembourg for 40 år siden. De sang (og danset) den i sin fulle lengde, og opptredenen var en kjærkommen påminnelse på hva Eurovisions grunnidé er: «Jag, en sång och en dansman, oh-oh-oh-oh!»
[Oppdatering, 13.5.2024]
Resultater.
Israel, 194 p.
Nederland, 182 p.
Armenia, 137 p.
Sveits, 132 p.
Hellas, 86 p.
Estland, 79 p.
Latvia, 72 p.
Georgia, 54 p.
Østerrike, 46 p.
Norge, 43 p.
Tsjekkia, 38 p.
Danmark, 36 p.
Belgia, 18 p.
San Marino, 16 p.
Albania, 14 p.
Malta, 13 p.
Det ble kun benyttet televote i semifinalene – unntatt San Marino hvor en fagjury ble brukt.
I fet skrift: De ti låtene som kvalifisierte seg til finalen.
Norges 43 poeng fordelte seg slik:
8 fra Danmark
6 fra Estland
6 fra Latvia
5 fra San Marino
4 fra Nederland
3 fra Belgia
3 fra Frankrike
3 fra resten av verden
3 fra Tsjekkia
1 fra Albania
1 fra Sveits
(0 fra Armenia, Georgia, Hellas, Israel, Italia, Malta, Spania og Østerrike)