ESC 2024: Etter semifinale #1
Mitt personlige høydepunkt. Foto: Corinne Cumming, EBU. (Tatt fra Eurovision.tv)
Den første semifinalen i Eurovision Song Contest 2024 er unnagjort i Malmö Arena, og her er et knippe kommentarer fra min side:
Skuffelser.
Fem land røk ut: Aserbajdsjan, Australia, Island, Moldova og Polen. Og det er helt greit for meg. Litt synd med Polen, må jeg innrømme, fordi de hadde den beste låta i semifinalefeltet. «The tower» var den låta jeg ga høyest score til, nemlig 7 (av 10) poeng. Men hva hjelper det å ha en god låt, når fremførelsen er skrale greier? Det var mye snodig som foregikk på scenen under Lunas opptreden, men det som beseglet hennes skjebne var nok vokalkvaliteten. Lunas stemme var bokstavelig talt svak gjennom hele fremføringen. Synd.
Eurovision-fansen har aldri likt world music med mindre den er inspirert av kulturer med opphav i Europa. Låter med tydelige afrikanske trekk har slitt tidligere i konkurransen (inkludert vår eget bidrag i Düsseldorf 2011: «Haba haba» med Stella Mwangi, som røk ut av semifinalen – og Nederlands «Birth of a new age» med Jeangu Macrooy, som sopte til seg totalt 11 poeng på hjemmebane i Rotterdam 2021). Så derfor var det ingen overraskelse at Australia røk ut («One Milkali (One Blood)») med sitt aboriginsk-inspirerte nummer, selv om duoen Electric Fields og den innleide didgeridoo-spilleren gjorde så godt de kunne.
Jeg hadde forventet mer av Aserbajdsjans fremføring ettersom låta er OK, men vokalist Fahree så ikke spesielt komfortabel ut på scenen, mens kamera nesten aldri sveipet innom gjestevokalist Ilkin Dovlatov.
Når det gjelder Islands og Moldovas exit, så kan komponistene og produsentene bak deres låter, takke seg selv. Med slike tafatte låtmaterialer, fortjente de ikke bedre. Moldova, som nesten har vært en garantist for gøyale og folkelige innslag i ESC, skuffet med en standard forglemmelig vest-europeisk poplåt. Jeg kan i skrivende stund ikke huske noe fra sangen, selv heller ikke etter å ha hørt den sju ganger i forkant av semifinalen. Nei, jeg håper moldovenserne finner tilbake til seg selv i ESC 2025.
Finland gikk videre til finalen, og det er bra ettersom «No rules!» er ganske bra, men makan til rotete sceneopptreden må jeg lete lenge etter. Her tror jeg både bildeprodusenter, kameraoperatører, dansere og Windows95man var drita fulle hele gjengen. Det eneste edruelige elementet i YLEs sceneshow var sangeren Henri Piispanen. Nei, huff, dette ble altfor rølpete. Jeg satt iallfall med en skikkelig bakrus-følelse gjennom hele fremføringen. (For ordens skyld: Fjorårets finske bidrag, «Cha cha cha», var også rølp, men fremføringen var det klasse over.)
Gleder.
Det sterkeste øyeblikket for meg under semifinale #1, var pauseinnslaget «Euphoria», nydelig og mektig fremført av Johnny Logan (!) og strykeorkester. Jeg ble overraskende grepet. For første gang likte jeg låta.
Av konkurrerende fremføringer, likte jeg Kroatia best. Baby Lasagna serverte oss gladrock om å flytte fra bygda, og «Rim tim tagi dim» har også noen allsang-vennlige elementer som kan gjøre at denne når langt opp på resultatlista på lørdag. Faktisk kan man til en viss grad si, at når Moldova svikter sitt samfunnsoppdrag i ESC, trer Kroatia inn i stedet. Denne låta og fremføringen var det nemlig noe moldovsk over.
Selv om låta («Fighter») er middels, var det veldig gledelig å registrere at Luxembourg gikk videre til finalen – spesielt etter at landet har vært fraværende i Eurovision siden 1993.
[Oppdatering, 13.5.2024]
Resultater:
Kroatia, 177 p.
Ukraina, 173 p.
Irland, 124 p.
Litauen, 119 p.
Luxembourg, 117 p.
Kypros, 67 p.
Finland, 59 p.
Portugal, 58 p.
Slovenia, 51 p.
Serbia, 47 p.
Australia, 41 p.
Polen, 35 p.
Moldova, 20 p.
Aserbajdsjan, 11 p.
Island, 3 p.
Det ble kun brukt televote i semifinalene (ingen fagjuryer).
I fet skrift: De som kvalifiserte seg til finalen.