ESC 2024: Tyskland
Forhåndskvalifisert til finalen #6
TYSKLAND
(NDR)
Tyskland har deltatt i Eurovision Song Contest hvert eneste år – fra ESC-tidens morgen til i dag. Unntak: Oslo 1996. Hva skjedde der? Jo, på 1990-tallet kom det en bølge av øst-europeiske land med i konkurransen, og ingen hadde tenkt tanken på semifinaler. Så derfor brukte man ulike andre metoder for å begrense antall finaledeltakere. Ingen land var fredet: Konseptet Big Five var ikke oppfunnet, så det eneste landet som var sikret finaleplass var arrangørlandet. To måneder før finalen i Oslo Spektrum i 1996, hadde 30 land meldt seg på, og EBU hadde bestemt at kun 23 land fikk lov å være med. De ga fagjuryer fra alle 30 landene oppdraget med å eliminere sju låter. Alle jurymedlemmene måtte høre gjennom alle 30 låtene minst tre ganger (på CD), og det hele (en seanse som forøvrig ikke ble sendt på tv) endte med at bidragene fra Danmark, Israel, Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, Romania, Russland, Ungarn – og Tyskland («Planet of blue» – Leon) kom til kort.
Dette ble det bråk av, spesielt fra den tyske leiren. Så fra det påfølgende året ble det slutt på denne kortlevde kvalifiseringsordningen. Fra og med Dublin 1997 og frem til semifinalens inntreden i Istanbul 2004, hadde man diverse andre kvalifiseringsmetoder hvis fellesnevner var at finaleplass var avhengig av prestasjonen året (eller årene) før. I 1999 ble dessuten Big Five-ordningen innført, som sikret de fem største økonomiske bidragsyterne i EBU-kassa, en fast plass i finalen. (Strengt talt: I 1999-2010 het det Big Four fordi Italia hadde en pause i disse årene.)
Så hadde det ikke vært for Oslo 1996, kunne altså Malmö 2024 blitt Tysklands 68. ESC-deltakelse på rad. I stedet stoppet det opp på 40 på rad før de måtte begynne på null igjen – og i år er de oppe i 27 finaledeltakelser på rad. Men det må jo være en solid trøst for tyskerne å vite at ingen andre land har vært med i ESC flere ganger enn Tyskland (67 ganger – inkl. Malmö 2024).
Oslo 1996 er altså det mørkeste kapittelet i Tysklands Eurovision-historie. Oslo 2010, derimot, er ett av Tyskland to gylne kapitler: Her vant Lena Meyer-Landrut med «Satellite». Før dette hadde Tyskland én seier, nemlig i Harrogate 1982: «Ein bisschen Frieden» – Nicole.
Med unntak av fjerdeplassen i Lisboa 2018 («You let me walk alone» – Michael Schulte), har perioden 2015-2023 vært en tysk tragikomedie med sisteplass eller nest-sisteplass i hver finale. De har nå to sisteplasser på rad (Torino 2022: «Rockstars» – Malik Harris og Liverpool 2023: «Blood & glitter» – Lord of the Lost), så i Malmö 11. mai 2024 har de sjansen til å sette verdensrekord i antall strake sisteplasser!
Isaak
Mannen som skal forsøke å sette den overnevnte verdensrekorden heter Isaak Guderian, er 29 år gammel og født og oppvokst i Porta Westfalica, men har de siste årene bodd i Espelkamp med kone og to barn. I 2011 sang han Oasis’ «Wonderwall» i tyske X Factor, men uten å hevde seg i toppen. Nytt forsøk ti år senere, denne gangen Show Your Talent, som han vant! Han vant også årets tyske MGP ved å gå til topps både hos (den internajonale) fagjuryen og hos det tyske folk.
«Always on the run»
(Greg Taro/Isaak Guderian/Kevin Lehr/Leo Salminen)
«Get out of my head! / I’m so sick and tired», synges det gjentatte ganger. De verselinjene oppsummerer ganske greit min opplevelse av denne låta. Stakkars Isaak, du må ikke ta dette personlig, men stemmen din – slik den brukes i denne innspillingen, spesielt i refrenget – er som et gnagsår i øregangene mine. Men det er din finske produsent, Leo Jupiter, som skal ha hovedskylda for dette. Maken til maksimalistisk smørje han sprøyter inn i refrengene, skal jeg heldigvis lete lenge etter.
Jeg kan ikke begripe at det tyske folk stemte frem denne i Das deutsche Finale 2024. Har det vært russiske hackere på ferde? Var det virkelig ingen av de åtte konkurrentene som var bedre enn dette? Å sende denne til Malmö 2024 er nærmest å vise forakt for Eurovision Song Contest og med vilje skade dens gode navn og rykte. Kan hende noen liker dette, men for meg er dette den vondeste lytteopplevelsen jeg har hatt i Eurovision siden 2017 da jeg gjentatte ganger måtte lytte til «My friend» som Jacques Houdek sang for Kroatia.
Kaprer Tyskland sin tredje strake sisteplass 11. mai, så er det vel fortjent. You had it coming, Deutchland. Men det finnes likevel et håp om en bedre plassering. Jeg har det nemlig med å være i utakt med den gjengse europeer ganske ofte, og i 2017 klarte Jacques Houdek å samles såpass mange sympatistemmer (det kan umulig ha vært musikalske stemmer) at han endte på 13. plass av de 42 landene som deltok det året. Og en 13. plass vil være det nest beste resultatet Tyskland har hatt på de ti siste finalene.
Men én ting er sikkert: For meg skal det nå bli befriende å slippe å høre denne låta flere ganger, iallfall gjennom mine Jabra Elite 10 øreplugger. Av respekt for deltakerne, følger jeg alltid med alle fremføringer fra ESC-scenen. Jeg hopper aldri over noen låter (tissepausen tar jeg etter at alle bidrag er fremført), så jeg kommer også til å gi Isaak én sjanse til kommende lørdag. Hvem vet, kanskje overrasker Isaak med en fremføring av en annen verden? Kanskje har Leo Jupiter strippet noe ned på produksjonen? Men akkurat nå, slik låta fremstår på Spotify, så er dette bare jammer og lidelse.
Min vurdering: 1/10
Semifinale #1 (tirsdag 7. mai)
Kypros / «Liar» – 4/10 (anmeldt 31. mars)
Serbia / «Ramonda» – 3/10 (anmeldt 1. april)
Litauen / «Luktelk» – 5/10 (anmeldt 2. april)
Irland / «Doomsday blue» – 5/10 (anmeldt 3. april)
Ukraina / «Teresa & Maria» – 6/10 (anmeldt 4. april)
Polen / «The tower» – 7/10 (anmeldt 5. april)
Kroatia / «Rim tim tagi dim» – 6/10 (anmeldt 6. april)
Island / «Scared of heights» – 4/10 (anmeldt 7. april)
Slovenia / «Veronica» – 4/10 (anmeldt 8. april)
Finland / «No rules!» – 6/10 (anmeldt 9. april)
Moldova / «In the middle» – 4/10 (anmeldt 10. april)
Aserbajdsjan / «Özünlə apar» – 5/10 (anmeldt 11. april)
Australia / «One milkali (One blood)» – 3/10 (anmeldt 12. april)
Portugal / «Grito» – 6/10 (anmeldt 13. april)
Luxembourg / «Fighter» – 5/10 (anmeldt 14. april)
Snittscore, semifinale #1: 4,87
Semifinale #2 (torsdag 9. mai)
Malta / «Loop» – 3/10 (anmeldt 15. april)
Albania / «Titan» – 6/10 (anmeldt 16. april)
Hellas / «Zari» – 5/10 (anmeldt 17. april)
Sveits / «The code» – 6/10 (anmeldt 18. april)
Tsjekkia / «Pedestal» – 5/10 (anmeldt 19. april)
Østerrike / «We will rave» – 6/10 (anmeldt 20. april)
Danmark / «Sand» – 5/10 (anmeldt 21. april)
Armenia / «Jako» – 6/10 (anmeldt 22. april)
Latvia / «Hollow» – 2/10 (anmeldt 23. april)
San Marino / «11:11» – 4/10 (anmeldt 24. april)
Georgia / «Firefighter» – 4/10 (anmeldt 25. april)
Belgia / «Before the party’s over» – 4/10 (anmeldt 26. april)
Estland / «(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi» – 8/10 (anmeldt 27. april)
Israel / «Hurricane» – 7/10 (anmeldt 28. april)
Norge / «Ulveham» – 7/10 (anmeldt 29. april)
Nederland / «Europapa» – 6/10 (anmeldt 30. april)
Snittscore, semifinale #2: 5,25
Finale (lørdag 11. mai)
Sverige / «Unforgettable» – 3/10 (anmeldt 1. mai)
Frankrike / «Mon amour» – 4/10 (anmeldt 2. mai)
Italia / «La noia» – 7/10 (anmeldt 3. mai)
Spania / «Zorra» – 6/10 (anmeldt 4. mai)
Storbritannia / «Dizzy» – 4/10 (anmeldt 5. mai)
Tyskland / «Always on the run» – 1/10 (anmeldt 6. mai)
Snittscore, de forhåndskvalifiserte: 4,17
Alle 37 låter:
Gjennomsnitt: 4,92
Median: 5
Typetall: 6
Jeg ga minst seks poeng til totalt 15 låter. Lyst til å vite hvordan jeg har rangert disse? Klikk deg inn på min Spotify spilleliste «ESC 2024: Mine topp 15» – Mine 15 favorittlåter i stigende rangert rekkefølge (fra 15 til 1).